I mange år tenkte hun ikke på at badstue var noe spesielt, bortsett fra at det var veldig hyggelig og gøy.
– For meg har det vært en vanlig ting å gjøre, men nå er jeg mer oppmerksom på at det er spesielt for kulturen vår og der vi kommer fra, sier Kristin mens hun heller vann over de varme steinene i badstuovnen.
Dampen stiger, temperaturen øker, samtidig som svetten pipler fram.
– Det er først i voksen alder at jeg har begynt å tenke på hva det er som skjer i badstua når man er sammen, sier Kristin.
Kristin forteller at besteforeldrene som hadde badstu var fra morens side, og ikke hadde kvensk bakgrunn.
– De var absolutt veldig nordlendinger, og har tatt i bruk den kulturen. Det er bestemor på pappas side som hadde foreldre som snakket kvensk. Selv gjorde hun ikke det, bortsett fra noen enkelte ord, sier Kristin og forteller at bestemora for eksempel sa «istu» i stedet for «sitt» når man kom inn i stua.
Under den årlige og ukelange kvenkulturfestivalen Paaskiviikko inviteres små og store til å oppleve kvensk språk, kultur og historie.
Programmet rommer blant annet kulturkvelder, konserter, forestillinger, utstillinger, foredrag og kvensk-norsk gudstjeneste.
– I hele Nord-Troms finner vi eksempler på kvensk språk og kultur, som vi kanskje i hverdagen ikke tenker over har kvensk opprinnelse, sier festivalkoordinator Stian Pedersen i Halti kvenkultursenter som arrangerer Paaskiviikko.
Målet med festivalen er å samle folk og skape mer kunnskap og nysgjerrighet rundt den kvenske kulturen.
Paaskiviikko er en årlig og ukelang kvenkulturfestival med arrangementer i kommunene Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen.
Årets Paaskiviikko arrangeres søndag 31. mai-søndag 7. juni.
Kristin har bodd mange år i Oslo, og har opplevd framveksten av badstuer langs fjorden og sett at det stadig blir mer populært.
– Det er også en badstue ved elva, ikke så langt unna her vi bor. Den er veldig fin.
Som idrettsutøver er Kristin også bevisst at badstua er god for restitusjon.
– Vi har brukt badstue i forbindelse med treningssamlinger.
Selv kjenner Kristin mest på sine kvenske røtter når hun er ved Reisaelva.
– For meg så er tilhørigheta til elva min sterkeste identitet. I min oppvekst var jeg mye i og rundt elva, og der føler jeg meg hjemme.
Rett før påske ble det klart at Kristin legger opp og avslutter sin idrettskarriere. I løpet av karrieren har hun blitt norgesmester, europamester og verdensmester flere ganger.
– Jeg har bestemt meg for å bli voksen, ler hun. Kristin og hennes kommende ektemann er i gang med å pusse opp bestemoras hus på Lilleslett på Storslett.
– Vi skal overta huset etter bestemor, som var bygd av min oldefar rett etter krigen. Mannen min er fra München, og han er blitt veldig glad i Nordreisa. Vi begge gleder oss til å flytte nordover.
Odd Rudberg ved Halti nasjonalparksenter mener dagens badstubølge både er noe nytt og noe veldig gammelt på samme tid.
Han peker på at den moderne, urbane badstutrenden med store glassflater, elektriske ovner og isbading gjerne får mye oppmerksomhet, men at badstua har stått sterkt i Nord-Troms i generasjoner.
– Vi har en kvensk-finsk blandingstradisjon som har stått sterkt i hundrevis av år. Det har vært en stor flora av badstuer her, og i sin tid ble det også bygget folkebad med badstuer. Badstua er på ingen måte noe nytt hos oss, sier Rudberg.
Han synes derfor ikke det er paradoksalt at badstua nå har blitt trendy i byene.
– Det spesielle er kanskje heller at byen nå tar etter bygda. Det er sjelden, sier han.
For Rudberg handler badstu om langt mer enn trend og velvære. Han beskriver den som et pusterom i en tid der tempoet er skrudd opp og mange er konstant pålogget.
– Da er det godt å vende tilbake til noe som gir stillhet, ro og varme. Badstua er et sted for refleksjon og stillhet, men også for prat. Noen ganger går diskusjonene høyt, sier han.
Han er særlig glad i den vedfyrte badstua.
– Mange setter pris på lukta av bjørkeved og den gode varmen som kommer fra vedovnen. Men det finnes ingen fasit på hva som er den riktige badstua. Det finnes mange varianter, og de moderne badstuene har også sin plass, sier han.
Selv bruker Odd Rudberg badstu ofte, særlig i høst- og vinterhalvåret.
– Om sommeren blir det gjerne en gang i uka, mens det på høsten og vinteren fort kan bli to til tre ganger i uka. For meg handler det mye om å oppsummere dagen, uka, året – ja, kanskje livet også. Du setter deg ned, blir varm, svetter litt og logger av. Det er en form for debrifing, og det er godt både psykisk og sosialt, sier Rudberg.
Han understreker også at badstukulturen i Nordreisa har sine egne tradisjoner.
– Det finnes mange myter om badstu. Hos oss har det for eksempel ikke vært vanlig å være naken i felles badstu. Er det blandet badstu, har folk hatt klær på.
– Badstu skal også være trivelig og avslappende, ikke en konkurranse om å tåle mest varme, sier han.
Rudberg er også opptatt av de historiske røttene. Han forteller at badstutradisjonen i nord er sammensatt, med impulser fra kvensk, finsk og samisk kultur.
– Dette er en flerkulturell tradisjon. Mange forbinder badstu først og fremst med Finland, men vi kjenner også til samiske varianter, som badstu-gammer der man fyrte opp steiner og brukte dampen. Samtidig har badstuliknende badekulturer eksistert i mange deler av Europa gjennom historien, sier han.
Han minner om at badstua opprinnelig også hadde en svært praktisk funksjon.
– Det handlet om hygiene. Man tok inn snø, smeltet vann og vasket seg. Samtidig kunne varmen ta knekken på utøy og lus. Det praktiske har alltid ligget i bunnen, sier han.
Under årets Paaskiviikko arrangeres kulturdag for barn og voksne på Tørfoss Kvengård søndag 7. juni.
– Da skal Nord-Troms museum fyre i den kvenske røykbadstua, og publikum får en unik mulighet til å prøve røykbadstu, sier Stian Pedersen.
